Veileder til Tekniske Forskrifter for Søknad om Bruksendring – TEK17


Notice: Trying to access array offset on value of type null in /home/3/b/bruksendring/www/wp-content/plugins/seo-image/seo-friendly-images.class.php on line 869

Notice: Trying to access array offset on value of type null in /home/3/b/bruksendring/www/wp-content/plugins/seo-image/seo-friendly-images.class.php on line 871

Notice: Trying to access array offset on value of type null in /home/3/b/bruksendring/www/wp-content/plugins/seo-image/seo-friendly-images.class.php on line 874

Notice: Trying to access array offset on value of type null in /home/3/b/bruksendring/www/wp-content/plugins/seo-image/seo-friendly-images.class.php on line 885

Notice: Trying to access array offset on value of type null in /home/3/b/bruksendring/www/wp-content/plugins/seo-image/seo-friendly-images.class.php on line 886

Notice: Trying to access array offset on value of type null in /home/3/b/bruksendring/www/wp-content/plugins/seo-image/seo-friendly-images.class.php on line 887

Notice: Trying to access array offset on value of type null in /home/3/b/bruksendring/www/wp-content/plugins/seo-image/seo-friendly-images.class.php on line 888

Notice: Trying to access array offset on value of type null in /home/3/b/bruksendring/www/wp-content/plugins/seo-image/seo-friendly-images.class.php on line 889

For alle som skal søke om bruksendring, er det de tekniske forskriftene TEK17 som er de viktigste reglene som forteller hvordan du kan oppfylle dagens krav for å få din søknad om bruksendring godkjent hos kommunen.

TEK17 gjelder for alle typer bygg og konstruksjoner, er svært lang og det kan være forholdsvis uoversiktlig å finne frem for enhver førstegangsbruker. Ikke minst er det vanskelig å vite akkurat hva som er aktuelt for deg som kun skal søke om bruksendring i egen bolig.

Derfor har vi her utarbeidet en forenklet veileder som viser til akkurat de kravene som er viktige for deg som søker om bruksendring i en eksisterende bolig. Alt annet som ikke er nødvendig, er fjernet. Vi ønsker at du sparer tid og hodebry, og finner raskest mulig frem til akkurat det du har behov for.

KAPITTEL 1 – FELLES BESTEMMELSER – §1-2 åttende ledd

En av de mest grunnleggende paragrafene og den som gjør det økonomisk forsvarlig for folk flest å søke om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor eget boligareal, er §1-2 åttende ledd som beskriver en rekke unntak og forenklede krav som gjelder for eksisterende boliger. Men vær obs på at disse unntakene kun gjelder hus hvor opprinnelig byggesøknad om oppføring av huset (før det ble bygget), ble sendt inn til kommunen før 1. juli 2011.

Hvis huset ditt ble bygget f.eks. i 2012-2013 da vil det være en mulighet for at denne fordelen også gjelder for ditt hus, da det er den dato som den opprinnelige byggesøknaden ble sendt inn til kommunen som er gjeldende for at denne regelen trer i kraft. Ikke når huset ble fullført og fikk ferdigattest.

Hvis du er i tvil, kan du enkelt avklare dette ved å ringe til din kommune (servicetorget), eller søke f.eks. «Oslo kommune saksinnsyn» hvis du bor i Oslo kommune, eller tilsvarende for andre kommuner. Du vil da vanligvis kunne finne frem til en side hvor du kan skrive inn adressen til ditt hus for at det vil komme opp saksarkivet med vedlegg av blant annet den opprinnelige byggesøknaden. Sjekk der om dato for søknaden var før 1. juni 2011.

KAPITTEL 2 til KAPITTEL 4

Disse kapitlene er ikke særlig aktuelle for enkle søknader om bruksendring.

KAPITTEL 5 – GRAD AV UTNYTTING

§5-7 Parkeringsplasser

En eiendom har som regel et maksimalt areal som er tillatt å brukes til byggverk og parkering. Ved bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel (inkl. hybel) uten nytt tilbygg skal det ikke være relevant å regne ut utnyttelsesgrad, men hvis det søkes om opparbeidelse av en helt selvstendig leilighet, familiebarnehage eller ny fulltidsbolig, da må det som regel også medregnes plass til ny parkering. For familiebarnehager er det vanlig med krav om én ekstra parkeringsplass, mens for ny boenhet/helårsbolig vil ofte være krav om 1 eller 2 nye parkeringsplasser.

Hvilke krav det settes til parkering, kan finnes ved å bestille reguleringsbestemmelsene, eller ved å laste ned kommuneplanen fra din kommunes nettside hvis eiendommen din ikke har reguleringsbestemmelser. Denne informasjonen kan også innhentes ved å ta kontakt direkte med kommunen og eventuelt be om en forhåndskonferanse før dere setter i gang med søknadsarbeidet. I en slik forhåndskonferanse vil dere få en del relevant informasjon angående krav til parkeringsplass og lignende.

KAPITTEL 6 – BEREGNINGS- OG MÅLEREGLER

Dette kapittelet er ikke særlig aktuelt for enkle søknader om bruksendring.

KAPITTEL 7 – SIKKERHET MOT NATURPÅKJENNINGER

Det er sjelden en bruksendring blir begrenset av naturpåkjenninger, men det kan være aktuelt i enkelte tilfeller. En gammel hytte som ligger i skredutsatt område vil kanskje ikke kunne få godkjent en bruksendring til helårsbolig; og en kjeller i flomutsatt område blir neppe tillatt bruksendret til selvstendig boenhet. Derimot bør det være mulig å søke om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel (innrede kjellerstue, hybel eller lignende) for et mindre areal under 50 m2 i de fleste tilfeller for å kunne utnytte eksisterende areal bedre, selv om det er en viss risiko i området.

Hvis du er i tvil om din eiendom er utsatt for slike naturpåkjenninger kan du ta kontakt med din kommune for å undersøke om dette er et hinder for din søknad om bruksendring.

KAPITTEL 8 – OPPARBEIDET UTEAREAL

Dette kapittelet er ikke særlig aktuelt for bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel (inkl. hybel), men vil være aktuelt for selvstendige leiligheter, familiebarnehager og bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig.

Hvis f.eks. en sokkeletasje med tilleggsareal, blir bruksendret til en familiebarnehage, da blir det også mye strengere krav til utearealer, tilgjengelighet, uteoppholdsareal, parkering, og eventuelt utvendig trapper eller lignende.

Vi anbefaler at du leser igjennom hele kapittel 8 (inkludert den veiledende teksten), eller kontakter oss på bruksendring.no for profesjonell hjelp med søknaden hvis utearealer er aktuelt for din bruksendring.

KAPITTEL 9 – YTRE MILJØ

Dette kapittelet er ikke særlig aktuelt for enkle søknader om bruksendring.

KAPITTEL 10 – KONSTRUKSJONSSIKKERHET

Dette kapittelet er ikke særlig aktuelt for enkle søknader om bruksendring. Hvis du skal gjøre endringer i hovedkonstruksjonen, da er det snakk om en ombygging, og ikke en enkel bruksendring. Her er det viktig å bruke kvalifiserte foretak hvis du ikke selv innehar denne kompetansen.

KAPITTEL 11 – SIKKERHET VED BRANN

Hovedformålet med å stille krav til sikkerhet ved brann, er å redusere sannsynligheten for tap av liv og helse. Det er en rekke måter å oppfylle disse kravene på, men for å gjøre det så enkelt som mulig, har vi her valgt å konsentrere oss om den vanligste og mest brukte måten som disse kravene kan oppfylles på. Hvis det ikke er mulig å oppfylle disse pre-aksepterte metodene for deres bruksendring, anbefaler vi at det tas kontakt med et ansvarlig foretak, og/eller at det leses hele kapittel 11 i TEK17.

For en enkel bruksendring vil det være tilstrekkelig med ett rømningsvindu per rom der summen av bredde og høyde på åpningen (den delen av vinduet som kan åpnes opp og brukes til rømning ved brann) er minimum 1,5 meter. Et eksempel er hvis åpningen er 0,9 meter bred og 0,6 meter høy, da vil 0,9 + 0,6 = 1,5 meter, og oppfyller da kravet. Men vær obs på at høyden uansett ikke er tillatt å være lavere enn 0,6 meter, mens bredden ikke kan være smalere enn 0,5 meter. Derfor vil en 0,4 meter bred åpning ikke kunne brukes til rømning, uansett hvor høy den måtte være.

Videre må rømningsvinduet ha karmen ikke høyere enn 1,0 meter over innvendig gulv. Et høyere plassert vindu kan også bli godkjent, men da må det bygges et innvendig trinn eller et fastmontert møbel som kan brukes for å lette atkomsten til vinduet. Lignende regler gjelder hvis vinduet går ut mot en lysgrav og er delvis under utvendig terreng. Det må være nok plass utvendig til å kunne komme seg sikkert ut fra oppholdsrommet, og i slike tilfeller vil det som regel være behov for et vindu som åpnes innover slik at vinduet ikke kommer i veien for rømningsveien utvendig i en liten lysgrav.

Det kan godkjennes enkelte oppholdsrom uten direkte rømningsvei hvis rommet har 2 ulike rømningsretninger. For eksempel at du kan flukte ut via hovedinngangen, eller en terrassedør eller tilsvarende vindu i motsatt retning. Men for boliger må minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu eller dør direkte ut til det fri. Utgangsdør som brukes som rømningsvei ut fra en branncelle (leilighet/boenhet) må være minimum 0,86 meter bred (fri bredde) og 2,0 meter høy.

Merk også at hvis vinduskarmen er høyere enn 5 meter over utvendig terreng, da må det installeres en fastmontert stige med ryggbøyle ned langs fasaden for å lette rømningen. Vinduer høyere enn 7,5 meter over bakkenivå kan uansett ikke brukes til rømningsvei. For familiebarnehager, kan vinduskarmen være maks 2,0 meter over utvendig terreng.

Hvis huset ditt får nye oppholdsrom, areal til familiebarnehage eller lignende, må du huske at disse også må ha branndetektor, eller røykvarsler iht. TEK17 §11-12, og eventuelt håndslukkeapparat eller tilsvarende iht. TEK17 §11-16, selv om dette ikke er del av selve søknaden overfor kommunen.

For søknad om bruksendring til selvstendig boenhet, familiebarnehage eller fra fritidsbolig til helårsbolig, er det en del strengere krav, og det anbefales at TEK17 sitt kapittel 11 leses i sin helhet. De viktigste kravene å ta høyde for da er at alle veggene, gulv og etasjeskillere mellom bruksendret areal og annen boenhet (f.eks. hovedboligen) må oppfylle krav mot spredning av brann. Disse bygningsdelen må i tillegg ha lyd-dempende kvaliteter. Vinduer kan heller ikke være nærmere 8,0 meter fra annen bygning eller nærmere enn 1,2 meter opp til vindu i annen, overliggende boenhet, hvis det ikke er truffet tiltak mot slik brannspredning.

Dette er kun en generell veileder. For en søknad overfor kommunen er det du som leverer søknaden som er ansvarlig for at regelverket er oppfylt. Det tas også forbehold om at enkelte forskrifter kan bli endret etter at denne veilederen ble publisert i 2018. Hvis du er i tvil, anbefaler vi at du tar kontakt direkte med bruksendring.no for profesjonell hjelp med søknaden, eller at du tar deg tid til å lese grundig igjennom kapittelet for å være sikker på at det er tilstrekkelig sikkerhet ved brann for tiltaket som du ønsker å få godkjent.

KAPITTEL 12 – PLANLØSNING OG BYGNINGSDELER I BYGGVERK

Hvis huset ditt har alle hovedfunksjonene (soverom, bad, stue og kjøkken) på inngangsplanet, og inngangsplanet er tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet (mulighet for trinnfri atkomst); da får bruksendringer på denne etasjen dessverre strengere krav enn for andre bruksendringer, og hele etasjen må oppfylle krav om tilgjengelighet. Det betyr kort forklart at det skal være mulig for en rullestolbruker å bruke boligen. Men det finnes noen unntak.

Hvis søknaden om å oppføre boligen din (før huset ble bygget) ble levert kommunen før 01.07.2011), da gjelder enkelte fritak fra denne regelen. Fritaket for bruksendringer i eksisterende boliger, gjelder hovedsakelig for bruksendringer fra tilleggsdel til hoveddel. Krav om tilgjengelighet skal ikke være til hinder for å kunne søke om bruksendring for enkelte rom i en slik eksisterende bolig.

For oppdeling (ny helt selvstendige boenhet) i eksisterende hus, familiebarnehage eller for bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig, vil det i noen tilfeller være grunnlag for enkle lettelser på krav, men dette må vurderes i den enkelt sak. Men vær obs på at kravet til tilgjengelighet (for rullestolbruker, eller lignende) gjelder som sagt kun hvis alle hovedfunksjonene til boligen er på inngangsplanet og at det er mulig å enkelt tilpasse atkomsten til å bli trinnfri (flatt, svakt hellende vei eller med liten rampe). I tillegg gjelder kravet om tilgjengelighet kun på denne etasjen som har trinnfri atkomst. Derfor er hovedregelen for de fleste bruksendringer i underetasje, på loft eller lignende ikke må oppfylle disse kravene.

Krav om slik tilgjengelighet i egen bolig fører til en rekke krav til bredde, atkomst, snusirkel for rullestol, brukervennlighet ved bad og andre oppholdsrom og lignende tilpasninger. Hvis dette er tilfellet for deres bruksendring, anbefaler vi at dere enten leser igjennom hele kapittel 12 (med all veiledende tekst inkludert) for å kunne tilpasse huset til disse kravene, eller at dere tar kontakt med oss på bruksendring.no for at vi kan ta over ansvaret for denne delen av søknadsarbeidet.

Hvis dette ikke er tilfellet, er det forholdsvis enkle krav som gjelder, og det vil være sannsynlig at de fleste kravene er allerede oppfylt slik som boligen allerede er i dag.

§12-7. Krav til utforming av rom og annet oppholdsareal.

Rom for varig opphold i nye boliger skal ha romhøyde på minimum 2,4 meter, mens tilleggsdel (bod, bad, eller lignende) kan ha romhøyde på 2,2 meter. For boliger hvor det søkes om bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel er grensen 2,2 meter, mens boliger omsøkt før 01.07.2011, holder det med en romhøyde på 2,0 meter for bruksendring av rom (typisk for rom i underetasjen på eldre hus). Rom med skrått tak kan ha romhøyde lavere enn dette langs vegg, men det er kun areal med tilstrekkelig romhøyde som blir medregnet rommets bruksareal.

For selvstendige sekundærleiligheter, familiebarnehager eller bruksendring av fritidsbolig til helårsbolig for boliger omsøkt før 01.07.2011 bør det holde med en romhøyde på 2,2 meter for oppholdsareal. I tillegg kan det etter konkrete vurderinger også godkjennes romhøyde ned mot 2,0 meter for enkelte tilleggsareal som bod, entré, toalett, vaskerom eller lignende.

§12-10. Bod og oppbevaringsplass

For bruksendring til selvstendig boenhet, eller fra fritidsbolig til helårsbolig, er det krav om at det skal være tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av blant annet mat og klær, i tillegg til oppbevaringsplass eller bod på minimum 5,0 m2 for sykler, sportsutstyr, barnevogn og lignende. For boenheter som er 50 m2 i bruksareal (BRA) eller mindre, skal oppbevaringsplassen være på minimum 2,5 m2. Men vær obs på at areal til tekniske installasjoner for ventilasjon, varmtvann eller lignende ikke kan inngå i dette oppbevaringsarealet.

§12-13. Dør, port og lignende

Dører må ha minimum høyde (i åpningen) på 2,0 meter. Fri bredd skal være minimum 0,86 meter for inngangsdør og dører i kommunikasjonsveier, mens dører internt i boenheten skal ha fri bredde på minimum 0,76 meter.

Dette er de mest vanlige kravene som vil gjelde for planløsning og bygningsdeler for bruksendringer i eksisterende boliger. Hvis din bolig har andre tydelige avvik fra hva som kan regnes som god normal brukerstandard, kan dette være noe som bør undersøkes nærmere. Det vil da være aktuelt å kontrollere nærmere i TEK17 selv, eller å ta kontakt med oss i bruksendring.no for profesjonell hjelp med søknaden.

KAPITTEL 13 – INNEKLIMA OG HELSE

Kravene skal bidra til å forebygge helseskader og negativ komfortopplevelse. Det stilles krav til luftkvalitet, termisk inneklima, strålingsmiljø, lyd og vibrasjoner, lys og utsyn, samt fukt og fuktsikring.

§13-2. Ventilasjon i boligbygning

Det mest grunnleggende her er at tilleggsdeler (bod, oppbevaringsplass, osv.) har mindre krav til ventilasjon enn hoveddeler (stue, soverom, kjøkken og annet oppholdsareal). Derfor er dette spesielt viktig når f.eks. en bod blir bruksendret til et soverom.

Bestemmelsen kan lettest oppfylles med mekanisk ventilasjon (luftventiler i vegg/vindu, pluss mekanisk avtrekk på bad, kjøkken og andre våtrom). For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i eksisterende boliger (omsøkt før 01.07.2011) er dette den mest vanlige metoden, ettersom det for slike søknader finnes en rekke unntak fra energikravene i kapittel 14.

Balansert ventilasjon med varmegjenvinning vil ofte være mest egnet for å tilfredsstille energikrav (§14) og krav til termisk inneklima (§13-4). Spesielt hvis huset allerede har et slikt ventilasjonsanlegg vil det være logisk og energieffektivt å videreføre dette også i de nye oppholdsrommene.

§13-4. Termisk inneklima

(1) For boliger vil kravet til termisk inneklima vanligvis være oppfylt hvis innetemperaturen holder seg mellom 19-26 grader og dersom minst 2 av nevnte passive tiltak er gjennomført.

  • a) Redusert vindusareal i solbelastede fasader
  • b) Eksponert termisk masse (mur/betong vegg eller gulv)
  • c) Utvendig solskjærming
  • d) Åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting
  • e) Plassering av luftinntak eller utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperatursvingningene i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal (mindre enn 2 grader).

(2) I rom for varig opphold skal minst ett vindu eller én dør kunne åpnes mot det fri og til uteluft.

Hvis du er i tvil, kan dere lese hele teksten fra §13-4 med tilhørende veiledende tekst for flere detaljer og preaksepterte ytelser.

§13-5. Radon

Radon er en gass som kan komme opp fra grunnen i rom som er bygget på terreng, og forskriften er særlig relevant for bruksendring av underetasjen. I små mengder skal denne gassen være ufarlig, men ved store mengden kan gassen være kreftfremkallende. For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i eksisterende boliger holder det med en radonkonsentrasjon som ikke overstiger 200 Bq/m3. Dette kan måles av et foretak som spesialiserer seg på slikt.

For andre bruksendringer som selvstendig sekundærleilighet, familiebarnehager, fritidsbolig til fulltidsbolig, vil det være ytterligere krav som må oppfylles for å sikre at radonkonsentrasjonen ikke overstiger forsvarlige nivå. Her vil kommunen som regel kreve at et kyndig foretak tar ansvaret for både kontroll og eventuelle forbedrende tiltak som tettesjikt, ventilering av byggegrunn, balansert ventilasjon, eller lignende byggtekniske tiltak.

For bruksendring av rom som ikke har gulv direkte på terreng (2. etasje, hus med åpen underliggende krypekjeller, eller lignende) vil dette kravet ikke være aktuelt.

§13-6. Lyd og vibrasjoner

Krav til lyd og vibrasjoner (lyd igjennom luft og konstruksjoner) vil ofte være det samme både før og etter bruksendringen. Og for bruksendringer fra tilleggsdel til hoveddel, familiebarnehager eller fra fritidsbolig til helårsbolig vil denne forskriften sannsynligvis allerede være oppfylt. For opprettelse av en selvstendig sekundærleilighet derimot, må det isoleres tilstrekkelig mot lyd-transmisjon fra én boenhet til den andre. Dette gjøres hovedsakelig ved å bygge en lydisolerende vegg eller himling. Detaljer for dette blir vist i veilederen for bruksendring til selvstendig utleiedel.

§13-7. Lys

Det er et krav om at alle oppholdsrom skal ha tilstrekkelig tilgang på dagslys. For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel for eksisterende boliger (omsøkt før 01.07.2011) finnes det en forenklet hovedregel som tilsier at hvis rommet har et vindu mot det fri hvor bredden pluss høyden er tilsammen minimum 1,5 meter, da vil denne forskriften være oppfylt. Men vær obs på at dette kun gjelder for rom i egen bolig og at bredden uansett ikke kan være mindre enn 0,5 meter og høyde på minimum 0,6 meter (likt som for rømningsvindu iht. krav om brannsikkerhet).

For andre bruksendringer i nyere boliger, gjelder andre regler som er tydelig beskrevet i den veiledende teksten til §13-7. For nye boliger må vinduet (glassarealet) være opp mot ca. 15% av gulvarealet for at du skal være sikker på at kravet blir oppfylt. Men dette kan regnes ut nøyaktig ved å vite glasstype og andre forhold som er beskrevet i forskriften.

For bruksendring av areal i eldre boliger (omsøkt før 01.07.2011) til ny selvstendig boenhet eller lignende, hvor det vil være vanskelig å oppfylle dagens krav helt ut, vil det som regel være grunnlag for unntak fra forskriften. Men vær obs på at dette vurderes enkeltvis for den enkelte sak, og glassarealet bør nok da være minst 7% av innvendig gulvareal (bruksareal) i oppholdsrom. For å søke om unntak fra regelverket, må det da krysses av for dette på skjema «5175 – Opplysninger om tiltakets ytre rammer» i tillegg til at det vedlegges en skriftlig redegjørelse som opplyser om dette med tilhørende forklaring/argumenter. Dette kan gjøres av medarbeiderne i bruksendring.no eller at dere selv setter dere nærmere inn i dette og søker på selvbyggeransvar. Se da veilederen for plan- og bygningsloven som viser til §31-2 som er paragrafen som det skal søkes i henhold til.

§13-8. Utsyn

Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn. For bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i eksisterende bolig (omsøkt før 01.07.2011) vil dette være oppfylt hvis rommet allerede oppfyller kravet til lysforhold ovenfor.

For en oppdeling til en ny selvstendig boenhet i en underetasje, vil det normalt holde hvis stue og arbeidsrom har minst ett vindu som sikrer tilfredsstillende utsyn for person som står oppreist. Dette vil vanligvis kunne bli godkjent med ett vindu med underkant glassflate høyst 1,2 meter over underliggende gulv. For soverom kan det medregnes at et vindu der underkant glassflate er maks 1,4 meter over underliggende gulv. Men naturligvis med forutsetningen at krav til rømning er ivaretatt.

For andre bruksendinger, hvis rommene du søker om bruksendring av har lite eller dårlig med utsyn bør forskriften med veiledende tekst leses i sin helhet.

§13-9 til §13-16

Forhold til fukt, fuktsikring og lignende er som regel ikke del av selve søknadsarbeidet. Det tas forbehold om at du enten selv innehar denne kompetansen og selv leser disse paragrafene, eller at et kvalifisert byggefirma tar ansvaret for selve utførelsen av arbeidet hvis dette ikke allerede er i orden.

KAPITTEL 14 – ENERGI

For bruksending av eksisterende bygninger, vil det ofte innebære uforholdsmessig høye kostnader å måtte etterisolere disse i henhold til dagens krav, og det vil som regel være grunnlag for å søke om unntak fra å måtte oppfylle dagens krav fullt ut. Hovedregelen er at energibruken skal være forsvarlig, og dette er noe som alle bruksendringer må oppfylle.

For de fleste (spesielt mindre) bruksendringer der ytterveggen allerede er isolert, vil det ikke være krav om ny etterisolering. Men hvis det settes inn nye vinduer eller oppføres nye bygningsdeler, da må disse oppfylle dagens standard.

For oppføring av ny selvstendig sekundærleilighet eller bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig eller lignende kan det kompenseres med andre energisparende tiltak. Dette kan være tilknytning til pipe/skorstein for alternativ oppvarming og tilkobling til balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Men dette må vurderes konkret i hver sak og baseres på sunn fornuft for hva som kan forventes å være en god, kostnadseffektiv løsning.

KONKLUSJON AV VEILEDEREN TIL TEK17

Vi håper inderlig at denne veilederen har vært til hjelp for dere som skal søke om bruksendring.

Vi forstår at det kan være vanskelig og ikke minst tidskrevende å sette seg inn i alt av regelverk for en slik søknad, og vi tar forbehold om at det vil være flere bruksendringer som krever litt mer informasjon enn det som vi har klart å formidle i denne veilederen, men uansett om dette er tilfellet eller ikke, så håper vi inderlig at veilederen har vært til hjelp enten som fullverdig i seg selv, eller ihvertfall som en god introduksjon til hva som er et langt og komplisert regelverk.

Se de tekniske forskiftene (TEK17) i sin helhet her:

Hvis det er bestemte regler/paragrafer i TEK17 hvor dere er usikre på definisjonen og hva det egentlig betyr, kan dere ta kontakt med direktoratet for bygningskvalitet som svarer på slike saker. Dere kan da skrive til post@dibk.no eller ringe 22 47 56 00.

Hvis det gjelder konkrete tilfeller og definisjon i forhold til deres bolig og søknad om bruksendring, bør dere ta kontakt med deres kommunen som er de som er riktig myndighet til å svare på slike henvendelser.

For andre spørsmål, eller profesjonell hjelp til hele, eller deler av søknadsarbeidet er dere mer enn velkomne til å kontakte oss i bruksendring.no. Vi mottar helst kontakt via post@bruksendring.no, eller igjennom kontaktskjema nedenfor. Vi håper å høre fra dere 🙂

Ha en riktig fin dag videre, og lykke til med søknaden om bruksendring!


Notice: compact(): Undefined variable: limits in /home/3/b/bruksendring/www/wp-includes/class-wp-comment-query.php on line 853

Notice: compact(): Undefined variable: groupby in /home/3/b/bruksendring/www/wp-includes/class-wp-comment-query.php on line 853

Deprecated: Function get_magic_quotes_gpc() is deprecated in /home/3/b/bruksendring/www/wp-includes/formatting.php on line 4381

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *